Fire ting som ødelegger en samtale

Noen samtaler mislykkes på grunn av det som stod på spill. De fleste mislykkes på grunn av fire trekk som er lette å gjøre, vanskelige å oppdage hos seg selv, og påfallende like på tvers av språk og kulturer.

Forakt er den verste av dem

John Gottman, hvis parforskning ga listen, regner forakt som det mest tærende: ikke sinne, men nedlatenhet — himling med øynene, hånlig etterligning av den andres ord, tonen «og dette er det jeg må forholde meg til».

Forakt lar seg skille fra uenighet, og det er den nyttige delen. Man kan krangle hardt i en time uten den. Så snart den dukker opp, handler krangelen ikke lenger om saken: den som blir sett ned på, bruker kreftene på sin stilling, ikke på temaet.

Kritikk gjør blinken større

Den andre rytteren kjenner vi fra tilbakemelding: klagen over en handling blir en påstand om personen. «Du glemte det igjen» blir til «du bryr deg aldri».

Forstørrelsen virker sterkere og fungerer dårligere. En klage har en reparasjon — å gjøre det. En dom over karakteren har ingen, og det eneste trekket den andre har igjen, er å gjendrive dommen; det vil han gjøre i stedet for å løse problemet.

Forsvar avviser før det hører

Den tredje er refleksvaret: forklare omstendigheter, beskylde tilbake, «jeg gjorde det bare fordi du …». Det er nesten alltid oppriktig og forlenger nesten alltid samtalen.

Prisen er konkret: det fjerner muligheten for en liten innrømmelse. De fleste konflikter krymper brått i det øyeblikket den ene sier «ja, den delen er min» — og forsvar finnes nettopp for å hindre den setningen.

Å lukke seg avslutter samtalen uten å avslutte den

Den fjerde er tilbaketrekningen: tie, svare med ett ord, bli i rommet og gå ut av samtalen. Den andre leser det som regel som forakt, selv om det oftere er overbelastning.

Det leges ikke ved å tvinge seg til å snakke videre, men ved å si det høyt: «jeg er ved grensen, gi meg tjue minutter, så kommer jeg tilbake til dette». Å sette ord på gjør en vegg om til en pause, og forskjellen mellom de to er hele forholdet.

Hva man gjør med listen

Ikke bruk den som resultattavle for andre. Verdien er diagnostisk, og rettet utover er den nesten ingenting verdt: «det der var forakt», sagt midt i en krangel, er selv forakt.

Bruk den på deg selv, og i fortid. Etter en samtale som gikk galt, spør hvilken av de fire du bidro med. I de fleste tilfeller er det den samme hver gang — og å vite hvilken som er din, er størstedelen av arbeidet.