Tre forskjellige ting folk kaller tilbakemelding

«Kan du gi meg tilbakemelding på dette?» er tre forespørsler i én frakk. Svar på feil forespørsel, og du får høre at du bommet på poenget — av en som aldri sa hva poenget var.

Anerkjennelse, veiledning, vurdering

I arbeidene sine om å ta imot tilbakemelding skiller Douglas Stone og Sheila Heen mellom tre slag. Anerkjennelse sier «jeg ser innsatsen». Veiledning sier «slik blir det bedre». Vurdering sier «her står du».

Alle tre er berettiget, og ingen erstatter en annen. Den som ville ha anerkjennelse og fikk veiledning, hører at arbeidet ikke ble sett. Den som ville ha veiledning og fikk anerkjennelse, hører at ingen vil si ham sannheten.

Si høyt hvilken

Hele knuten løsner med én setning innledningsvis. «Jeg leter ikke etter rettelser ennå, jeg vil vite om idéen holder» er en forespørsel om vurdering. «Si hva jeg bør endre» er veiledning. «Jeg vil bare at du ser hvor mye som ligger i dette» er anerkjennelse, og det er ikke noe barnslig ved å be om det.

Det samme gjelder når du gir. Si hvilken av de tre du tilbyr før du tilbyr den, så slutter den andre å gardere seg mot de to øvrige.

Vurderingen overdøver alt som sies etterpå

Inneholder en beskjed en dom, er det dommen som blir bearbeidet. Derfor når veiledning som er sydd fast til en karakter sjelden fram: lytteren regner fortsatt på hva karakteren betyr for ham.

Skill dem altså i tid. Både vurderingssamtaler og forbedringssamtaler kan gjøre nytte; sammen blir den andre ikke hørt. Må de kombineres, kommer vurderingen først og tydelig, så stopper man, og veiledningen tas en annen dag.

Ros nytter bare når den er presis

«Godt jobbet» er anerkjennelse med innholdet tatt ut. Det er behagelig og lærer ingenting, for man kan ikke se hvilken del som var god og kan derfor ikke gjenta den med vilje.

«Måten du kortet ned den andre delen på gjorde hele teksten lesbar» er den samme varmen med opplysningen tilbake. Det koster én setning ekstra og er forskjellen på å bli likt og å være nyttig.

Å be om den slik at det kommer svar

«Noen kommentarer?» gir pålitelig «nei, det var bra», fordi det ber noen om å overskue alt og selv komme med kritikk. Snevre inn: «hvilken del av andre halvdel er svakest?» forutsetter at det finnes en og gjør svaret lett.

Og spør om én ting. «Hvilken enkeltendring ville forbedret dette mest?» gir et ekte svar der den åpne forespørselen gir høflighet, og etterlater dere begge noe å arbeide med.